Livet skjer

Det er rart det med livet og hvordan ting skjer utenfor ens egen kontroll. Rett før sommeren fikk jeg anledningen til å lede min første samling med Microsoft 365 Community her i Tønsberg. Det var spennende, gøy og litt skummelt må jeg innrømme. Jeg vet vi skriver september her nå, og det kommer jeg til.

Fagnettverkssamling

På agendaen tenkte jeg å være først med mine eskapader rundt en hel stack av teknologier. Alt fra lokalt jern kjørende noe Linux-greier, til hjemmeautomasjon og hvordan jeg samler trådene med å kjøre data fra drivhuset mitt gjennom Azure og presentere dette i Teams på en forholdsvis rudimentær måte. Sjekk gjerne bloggene mine over på https://blog.bardalen.no for mer info rundt akkurat det.

Neste ut var Stine Hansen fra IMARA AS som snakket om automasjon, PowerApps og SharePoint. Gøy! Her kan man virkelig spare tid og øke kvalitet i mange prosesser i et selskap.

Sistemann ut var ingen ringere enn Kai Stenberg som snakket om en liten kunde (Nei, den var ikke liten!) som har rullet ut Copilot. Her var det mye å lære og mye som er relevant for også små bedrifter som vil ta i bruk teknologien i sin bedrift!

Jeg er så lykkelig for at en stor andel av de som hadde meldt seg på, dukket opp. Vi hadde bestilt inn pizza, kjøpt inn brus (kald brus!) og fikk hilst på en rekke folk jeg allerede har glemt navnet på. Men trivelig var det! Og alle var enige om at det hadde vært en fin kveld. Dette må vi gjøre mer av. Lite visste de som var møtt frem at jeg i denne perioden hadde andre ting å styre med på privaten.

En nedtur

Halvannet døgn etter at vi hadde slukket lyset på Apollon Platebar der vi hadde servert pizza til nesten 20 fremmøtte gikk dessverre faren min bort etter kort tids sykeleie. Det var denne kreften da, som ble oppdaget for sent. Det var spredning til flere vitale deler og ingenting man kunne gjøre. Fra vi fikk sendt han på sykehus og til han døde gikk det akkurat 14 dager. Midt oppi dette arrangerer jeg denne fagnettverkssamlingen. Snakk om kontraster.

Jeg var allerede sykemeldt fra jobben. Det hadde jeg fått beskjed om fra sjefen. Det hadde jeg aldri funnet på selv så er evig takknemlig for den dytten. To uker med sykemelding først før en velfortjent ferie.

Vi fikk gjennomført begravelse og en verdig minnestund i flott sommervær. Så bar det rett ut i en ukes campingferie i Sverige. Det å farte rundt uten noen plan er veldig deilig. Ganske god frihetsfølelse. Likevel skulle det vise seg at de dårlige tidene likevel ikke var over. Tanta mi ble hasteinnlagt på sykehus og gikk bort dagen etter. Dette var da søstera til pappa! 2 og en halv uke etterpå går altså nestemann i søskenflokken bort.

Så da var det på med den mørke dressen atter en gang. Ny kirke, ny begravelse. Og en del av de samme folkene. Vi var skjønt enige om at vi måtte slutte å møtes på denne måten. 5 søsken i flokken var nå blitt til 3!

Kan vi toppe det?

Denne bisettelsen (som er den riktige beskrivelsen av seremonien) var heller ikke fritt for drama. Eldstemann i denne søskenflokken fikk da et illebefinnende midt under minnetalen. Du kunne se det i øynene til de fleste der at de tenkte «Igjen??». Men heldigvis gikk det bra altså. Han ble hentet av ambulansen og rakk minnestunden etterpå. Lavt blodsukker når du har diabetes og pusher 86 år spøker man ikke med.

Og det er egentlig konklusjonen min fra i sommer. Ta vare på deg selv! Og de andre rundt deg. Bruk legen din en gang for mye, enn en gang for lite. Ta helsa seriøst. Det er ingen grunn til å lure. Plutselig kan det være for sent.

Tiden går uansett

Jeg vil nødig bruke denne kanalen for sympati. Heller la det være en type ventil for mine tanker og ideer rundt hva som skjer og hvordan jeg ser på det. Dersom jeg kan inspirere eller vekke noe i noen på et tidspunkt er det allerede verdt det.

Det er ikke før nå og de siste dagene motivasjonen min begynner å komme seg. Det har tatt tid å komme seg etter det som har skjedd. Jeg begynner nå å komme inn i ting igjen. Tar opp tråden på noe av det jeg bare slapp i midten av juni en gang. En etter en plukker jeg de opp, og vurderer om dette er verdt å ta med videre. En av dem jeg skal plukke opp igjen nå er neste nettverkssamling her i Tønsberg. Det kommer! 😀

Så når noen spør om jeg har hatt en fin ferie i år må jeg være så ærlig og svare «Nei dessverre… Livet har skjedd!»